Bø skytterlag gjennom 116 år

Historien fra årene 1986 - 2002 - Ledere i samme periode


Under forberedelsen til Vesterålen Skyttersamlagsstevne sommeren 1939, kom Arnt Endresen, Vinje, og ga oss den første skive som var nidelt og av malm.
Denne skiven ble anskaffet av det første skytterlaget i Bø. Han hadde tatt vare på den, og vi er han meget takknemlig for det. Vi kontaktet da med en gang Martin Bjugn, fordi han før denne tid hadde fortalt om det gamle skytterlaget, og at han var med og stiftet dette. Martin Bjugn var da 74 år gammel og både legemlig og andelig frisk som en ungdom. Har fortalte da at laget ble stiftet i 1886 av adjungerende lensmann Johs. Strand, fra Kristiansund, og at K. M. Christensen, som ble Strands etterfølger og han selv bl. a. var med og stiftet laget som ble kalt "Utposten".

Geværene som ble brukt i den tiden var Jarmann som de fikk utlånt fra Nordland skyttersamlag som det het på den tiden, og omfattet alle skytterlag i Nordland fylke.
Banen var i nærheten av der kommunens boligfelt Beliewue på Vinje ligger i dag.
Skiven sto i en stein som det var kilt stabbesteiner av, og steinen står den dag i dag mellom messebygget og en garasje i boligfeltet.

Standplassen var tett overfor huset til Endre Simonsen Bjørhovde på Vinje. Dette huset som sto ved veidelet opp til boligfeltet, brente ned for en del år siden.

Martin Bjugn fortalte en del anekdoter fra den første tiden. Han fortalte at Johs. Strand var en meget god skytter, og at han i stedet for å skyte mot blinken brukte å skyte mot det forhøyete 8 tallet som sto på skiven. Men en gang hadde en av anviserne vist treffen på motsatt side av skiven. Strand ble fornærmet, tok geværet på skulderen og gikk hjem for godt. Det ble i den tiden brukt blykuler og ved anslag ble det en hvit flekk som ble vasket vekk med en kost dyppet i vann.

En annen episode som Bjugn fortalte om var at Hans Mortensen skulle skyte, men han fikk ikke til å lukke det venstre øye. En forståsegpåer foreslo at han skulle holde kolben mot haken. Dette gjorde Hans, og med den følge at da skuddet gikk av, så føk han på rygg bortover bakken. Heller ikke han ble noen skytter over lang tid.
l følge boken Skyttersaken i Norge før 1893, ser vi at det fra Bø skytterlag ble innsendt årsmelding for 1887 og 1888 med henholdsvis 51 og 32 medlemmer.

Det er også opplyst at K. M. Christensen var formann i 1887 og P. Jensen var formann 1888. Hvem denne P. Jensen er, vet vi ikke i dag. Så de opplysninger Martin Bjugn ga oss i 1939 var riktige. Hvor mange år banen på Vinje ble nyttet, vet vi ikke, men det er trolig at denne ble brukt inntil laget i 1897 ble omdøpt til Stene skytterlag.
Banen ble flyttet til Steine, og standplassen var på haugen som heter Skytterhaugen, der bl. a. Ole E. Olsen og Hugo Henriksen har sine boliger. Det ble skutt mot Stenemælen. I tiden 1888-1895 har vi ingen sikre opplysninger om lagets virksomhet. I 1895 er laget i gang igjen og nå med lærer M. J. Asphaug som formann. Han var etter det vi vet formann fra 1895 til 1898. Det er så ukjent om laget var i virksomhet i tiden 1898 til 1906, da en laget i virksomhet, og nå med Peter Skagen som formann.

Nå heter laget Stene og Vinje skytterlag, og vi antar at banen nå er flyttet til Vinje igjen. Standplassen var da på haugen der Arne Strand har sitt bolighus i dag. Skivene var plassert bl. a. i nedre kant av haugen som Kurt A. Klausen har sin bolig i dag, og et annet av holdene var bak en stein overfor Ibenhardt Johnsens bolig. Der var så banen til den ble nedlagt i 1916, men at laget ble nedlagt igjen 1916 det tviler vi på. Vi har mer tro på at det ble nedlagt i 1919. Etter 1. verdenskrigs slutt kom jo parolen om det brukkne gevær, og det er vel ikke å undres på at folk fikk avsky for våpenbruk. Det skulle vi få betale dyrt for etter 9. april 1940, da det igjen ble bruk for våpen.

l møte 17. november 1927 ble laget etter initiativ av banksjef J. Lund-Hansen m. fl. stiftet på ny, og med navnet Stene og Vinje skytterlag, som i møte 17. november 1929 ble forandret til Bø skytterlag, og som i dag er lagets navn. l 1928 ble det anlagt ny bane på den 4. banen, som ble lagt på Rishaugen med skyteretning mot Strutan. Pa grunn av at buvegen for Vinje lå like ved, ble det tatt mer hensyn til oversikten og sikkerheten enn at banene skulle ligge mest mulig i skjul for vær og vind. Det skulle vise seg at banen ikke ble noen ønskebane i sydvestkuling og regn. Men selv de verste værforhold til tross, så likte de utenbygds skyttere seg i Bø. Denne banen var i bruk til i 1956, med unntak av krigsårene 1940-45, og det ble bl. a. avviklet fire samlagsstevner. Men i 1956 var banen så nedslitt og dekningsvollene som var laget av jord og stein så ubrukelig, at vi ikke anså det rådelig å bruke denne banen mer, og det ble tatt en pause for å planlegge noe nytt.

l 1965 ble så arbeidet tatt opp på ny for å få laget på fote igjen, og i møte 6. oktober 1967 ble laget gjenopptatt. Det ble nå etter påtrykk av HV 15 lagt plan for ny bane, og da det var slutt med 'a ha storfe i Vinje utmark, ble Sikan valgt som den mest hensiktsmessige plass, og med skyteretning mot Grotan. Alle grunneierne på Vinje ga grunnavståelse, og det ble satt i gang med et til da enestående dugnadsarbeid som det vil stå respekt av i alle tider.
Resultatet ble som vi ser en prektig og tidsmessig bane, og et stort og hensiktsmessig skytterhus. Veien ble reparert og det ble laget parkeringsplass.

Ære være de av medlemmene som utførte denne stor dugnadsinnsatsen.

Til skytterlagets 100 års jubileum skrev Egil Henriksen en kort historie om lagets virksomhet gjennom 100 år.

Ti år er gått og det har faktisk skjedd veldig mye siden da.

Han var inne på at i 1886 var det gevær av type Jarman som ble brukt. Siden da har det for det meste vært Krag Jørgensen som har dominert på skytebanene. Produksjonen av disse stoppet engang på 40 - 50 tallet. Deretter ble det en stund at det bare var Kongsberg skarpskyttergevær (Mauser) som kunne leveres fabrikknye.
I 1991 kom det nye Sauer-geværet som har overtatt det meste på alle baner.

l 1986 var laget stort sett ferdig med andre byggetrinn på skytterhuset. Det var da blitt forlenget med ca. 9 m og med kjeller under. Lokalet ble dermed ca. 135 m2 stort. Dertil kommer kjøkken, stue og kontor med ca. 50 m2. Kjelleren rommer toaletter, lager for HV og rom for lading. Det var hele tiden et betydelig dugnadsarbeid som ble utført. Det neste store oppgave Bø skytterlag stod for var NNM Vinter-felt for midtre krets i 1989. Også dette stevnet ble et vellykket arrangement.

Etter dette ble det mye snakk og diskusjon om laget skulle søke å arrangere Nord Norsk Mesterskap i Bane og Feltskyting.
l 1992 var året Vesterålen hadde turnus for slikt arrangement og det ble allerede i 1989 undersøkt mulighetene for Bø. Etter forsiktige forespørsler til andre mulige arrangører i Vesterålen var det klart at ingen andre skytterlag ville søke dette stevnet. Videre undersøkelser, økonomiske og arrangør- messige ble undersøkt og vurdert. Det ble fattet vedtak om at laget skulle søke dette mesterskapet. Deretter tok planleggingen til tredje byggetrinn fatt. Det ble bygd ny 200 m bane med 30 skiver, 1 00 m fikk nye stativer med 20 skiver. Standplassene ble utbygd for samme antall skyttere. Veien til skytebanen ble opprustet, stor parkeringsplass ble bygget og det ble innkjøpt 4 analeggsbrakker som er restaurert og brukes til utleie.
Det ble investert ca. 1.2 millioner i nyanlegget. Dette ble dekket med inntekter fra div. tilskudd, dugnadsarbeid og arbeidsmarkedsmidler samt et lån på kr. 60.000,-.
Som eneste søker fra Vesterålen ble Bø skytterlag tildelt NNM i Bane og Feltskyting 1992. For laget ble det en ny stor suksess, og med 600 deltagere ble det et av tidenes største Landsdelsstevner

Skytterstevner som Bø Skytterlag har arrangert 1986 -1996.

1989 NNM vinterfelt for Midtre krets
1990 Samlagstevne, vinterfelt
1991 Samlagstevne, bane
1992 NNM bane og feltskyting
1994 Norges cup stevne. 1 av 3 stevner i Vesterålen, med Sortland og Melbo som de andre arrangører.
I tillegg kommer årlige åpne vinterfelt og banestevner, deriblant "DRAUGENSTEVNET" som har vært årvisst fra 1981.

Som en ser har Bø Skytterlag arrangert mange stevner opp gjennom årene. Vi har en følelse av at vi har klart oppgavene tilfredsstillende.

Laget har alltid hatt et godt forhold til lokalbefolkningen, noe som har gjenspeiler seg i all hjelp vi har fått.

Det være seg støtte til gavepremier, annonser eller hjelp til selve arrangementene.

Uten denne fantastiske hjelpen ville det vært umulig å arrangert de største stevne som NNM i vinterfelt i 1984 og 1989 for ikke å snakke om Landsdelsstevnet i 1992.
l 1984 og 1989 under NNM vinterfelt var det hver gang ca. 80 personer, uten om lagets skyttere, som stilte opp og hjalp til med avviklingen. Da laget i 1992 arrangerte Landsdelsstevnet var det godt over 130 personer fra Bø som sto på for dette arrangementet. Dessuten stilte heimevernet og et kompani soldater fra Andøy opp. Det er også derfor at dette stevnet blir husket av mange skyttere fra hele Nord-Norge.
Men det er ikke bare til de største stevne vi får hjelp, det er alltid lett å få respons når det spørres om bistand.

Med den giv det er i laget i dag tror vi på fremgang og mange gode arrangement i fremtiden, også store arrangement.

Som tidligere nevnt ble det til 100 års jubileumet utgitt et jubileumshefte.
Dette heftet er det flere av og interesserte kan ved forespørsel få dette.

Vi skriver nå 2002 og laget er midt oppe i en større utbygging som vi kan kalle byggetrinn 4 etter at banen ble flyttet til Sikan på 60 tallet, dessuten planlegges det for fullt for å arrangere NNM bane og feltskyting siste uka i juni 2002.

Aktiviteten etter 1996 har vært jevnt god. Det har vært treninger, arr. åpne stevner vinter som sommer. Samlagsstevner sommer har vært arr. i 1997 og samlagsstevne vinter ble arr. i 1997.

I 1999 arr. laget igjen NNM vinterfelt Midtre krets med ikke alt for stor deltagelse bare 192 deltagere.

Tilbygg! Heimevernet har bedt om større arealer for sin virksomhet. Dette har resultert i ett tilbygg på ca. 200 m2 med kjeller, 1. etasje og kvist. Heimevernet skal leie det meste av 1. etasje, her blir det også moderne sanitæranlegg. I kjelleren håper vi på sikt at det skal bli 15 m innedørsbane. Kvisten kan også komme til nytte som lager, eller kontorer?? Det er i skrivende stund, februar 2002, støpt ferdig kjellergulv og muring av kjellermur er påbegynt. Og alt er utført med dugnadsarbeid.

NNM bane og feltskyting 2002. Planleggingen går for fullt. Alle komiteene er kommet i gang, noen lengere enn andre. Vi jobber fremdeles pr. februar med å finansiere elektroniske skiver til NNM og laget har god tro vi på at det skal la seg gjøre.